 |
| Jr på Brandsøyåsen - fin avslutning på første maidagen 💙 |
April måned sa svisj før vi plutselig var komt til mai måned.
Det øker på med aktiviteter og invitasjoner til moro og til dugnad.
Det er lite tid til strikk og PC hjemme for min del.
Siden jeg nå har tatt på meg utfordringen "Dytt.no",
så prioriterer jeg å holde meg aktiv og minimum oppnå målet daglig så langt som det er mulig.
Hittil har det gått veldig bra. Ekstra kjekt når barna slår følge på turen 💙
I går ble Jr med meg på Brandsøyåsen og valgte turløype selv.
Det var den lengste og min favoritt - over Norefjellet opp.
Returen tok vi den kjappeste stien ned igjen - rett frem i retning Brandsøy.
De som kjenner oss vet at Jr fikk både Diabetes 1 og Cøliaki i høst.
Førstnevnte var helt ukjent for oss, mens sistnevnte har vi litt kunnskap om.
Det har vært en tøff prosess med store utfordringer og mye læring.
Utrolig hva som er blitt hverdag på alle måter, men det er nå ingen mal på den diabetesen..
Jr har nå vært gjennom et par tøffe uker med store svingninger i blodsukker som påvirker alt.
Han er kjempesliten av det, men i går virket han "rolig i kroppen" igjen og klar for tur.
Vi tok det også rolig og fikk noen gode, fine samtaler underveis.
Herlig mor-sønn tid utendørs :)
Jr er en sprek og aktiv kar. Han har alltid vært frisk og har knapt vært innom legen på sine 11 år.
At han plutselig skulle få to slike kroniske sykdommer var et stort sjokk.
Selv om det er noe som preger hverdagen hans og vår i stor grad, så takler vi det - dag for dag.
Sykdommen skal ALDRI få begrense eller definere Jr.
Han skal få være seg selv og sette seg mål og planer,
delta på alt han vil og utfordre seg selv som alle andre.
Vi må bare planlegge "litt" mer i hverdagen ;)
Sunn mat og mosjon er viktig for alle. At han hjelper og motiverer mor på tur er helt topp! ;)
PS - plutselig er jeg innom din blogg og hilser tilbake!
Tusen takk for koselige hilsener og kommentarer de siste ukene! Har mange på besøkslista ^_^
Ønsker alle ei fin første mai-uke! :)
2 kommentarer:
Dere har jammen mye å streve med. Må si jeg er glad jeg ble nesten femti før jeg fikk påvist diabetes. Med cøliaki i tillegg er det nok ekstra utfordrende. Jeg tenker på dere rett som det er, for slike kroniske sykdommer påvirker jo hele familielivet Svingende blodsukker er vanskelig å takle i hverdagen, for ofte går det jo ikke an å skjønne hvorfor det blir som det blir. Så mange bortkastede timer i dårlig form..... Jeg har ei venninne med diabetes som jeg går tur med ofte. Det er så greit med noen rundt seg som har innsikt og forståelse. Jeg for min del har veldig god hjelp av diabetessykepleier.
Men tur blir aldri feil! Kommer følinga, må en bare kaste innpå karbohydrater, både raske og langsomme, drikke godt og ta minst en halvtimes pause. Uff, jeg har en tendens til å starte opp igjen for fort. Ikke spesielt lurt, men lærer nok aldri. Har ikke så mye å tenke med når blodsukkeret er lavt....
Dere er superflinke, men det er lov å ta det med ro noen dager også. Vi trenger ikke være best hver dag.
STOR klem fra Ingunn
Uff, ikke greit å få slike sykdommer. Men man må jo gjøre det beste ut av det og det er det ut som dere er flinke til:-) Ut på tur er jo viktig for alle. Flotte bilder! Klem Marianne
Legg inn en kommentar