torsdag 18. oktober 2012

Tøffe tider..

... tankefull..
Det er godt vi ikke vet alt som ligger i vår fremtid. I tider som vi opplever nå, så kommer virkelig kloke ord som  å "leve i nuet" og "å sette pris på hver dag vi har" virkelig til sin rett. Vanskelige, tunge eller trivielle utfordringer i en hektisk hverdag betyr kanskje ikke så mye så lenge man har helsa i behold.

På en måned har vi dessverre fått den tunge beskjeden om at tre personer som vi har kjær er gått bort. Alle var de unge, i sin beste alder sånn sett.. i 30-årene og tidlig 40-årene. Det er tøffe beskjeder å få og tankene har svirret mye. Følelsesspekteret er sart og svinger mellom sjokk, tårer, mimring over gode minner.. og tid for ettertanke... 

De har alle forlatt oss på ulikt vis.. Den første beskjeden fikk jeg om ei fantastisk herlig og blid jente som jeg ble kjent med i 1994. Jeg visste at hun hadde det litt vanskelig til tider, men ikke at det gikk så dypt at hun ikke klarte å leve mer med det. Hun valgte selv å avslutte livet sitt. Det er et modig og endelig valg... Men utrolig tøft for de som sitter igjen. Man får så mange andre tanker og følelser i tillegg til sorgen. Skyld. Det er vanskelig og uforståelig, men likevel et valg som må respekteres. Det ligger mye bak et slikt valg.

Denne siden kan være litt opplysende for pårørende (og andre) som har mistet noen ved selvmord. 
En god venn av min kjære og min bror døde plutselig. Det er like så ufattelig og trist. Uten forvarsel. Man forventer ikke at sånt skjer med personer som er så unge og i bra form. Det er et forferdelig sjokk for alle. 

I går fikk jeg enda en trist beskjed om ei venninne. Det var ikke uventet, men håpet var der jo til det siste. Hun tapte sin lange kamp mot kreft. Kjempet til det siste, men etter flere runder var det ikke så mye å gjøre.. Hun var modig og åpen og forberedte sin død. Man kjenner det vel når man vet det går mot slutten.. Vi var brevvenner i veldig mange år. Brevskrivingen gikk over til andre former for kontakt de siste årene. Selv om vi faktisk aldri møttes så føles det som om jeg har mistet en god, nær venn. Vi har delt det meste av opp- og nedturer gjennom vårt vennskap. 

Vi har nære som kjemper mot kreften. Alvorlig sykdom snur opp ned på livet og man skjønner virkelig hva man muligens tar alt for gitt i livet. Fokuset flyttes og de små nære ting er de som virkelig betyr noe. Sammen med god helse og mulighet til å gjøre det man vil. Klisjèer ja, men like fullt sannheter.

Det ble et alvorlig innlegg i dag, men det er i det hjørnet mine tanker er. 

Vis at du setter pris på dine nære og kjære 
Grip dagen - bokstavelig talt. heartheart

7 kommentarer:

Marco Luijken sa...

Hello Eli Kristin,
This is a very sad message. It's so terrible to hear this news when it's someone near to you.
It happens sadly all too often. Especially in autumn much people are often depressed. I hope that people know there is always hope, even in bad times.

The shot of the flowers is wonderful. Great with the softly colors. That makes everyone happy!!

Greetings and have a nice day,
Marco

Jill Kristin Ø.Remme sa...

Tunge stunder skjønner jeg. Slike stunder livet gir innimellom.

Vet du hva jeg pleier å gjøre, jeg pleier alltid å bygge en liten varde når noe slikt skjer med mine nærmeste eller bekjente, noen ganger bare en liten varde og noen ganger en større:)når jeg har fjellturene mine, jeg tenker at jeg priser dem med å leve livet mitt et lite hakk for dem også...vet ikke om det er forståelig men det er liksom ikke mer jeg kan gjøre når dem ikke her er lenger en å lyse over minne til dem:)) kanskje du finner styrke i å gjøre det samme:) meg har det hjulpet mye:))

Beste klemmen til deg:))

Stinemorღ sa...

uff.... - dette var tungt å lese :(
Man får virkelig et behov og en ny tanke om at de små tingene, de små øyeblikkene er ekstra viktige.
Ta vare på dere selv!

Sender deg en stor og varm klem ♥

LillaPanter sa...

Huff så trist :( sender deg en god klem!

❤ Kaia sa...

Ikke sant.
Det er så menigsløst når unge personer, spesielt de vi har kjær går bort. Jeg har sett en del på Lisa Williams, vært på "showene" hennes i Norge, og finner trøst i det ho gjør. Det er faktisk noe på den "andre siden"
Men det viktigeste er å leve nå....
Som Emilie min sier, bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort.
Føler med deg og dine....

Klem fra Kaia

Connie sa...

Huff og huff så mye på den gang.
Varme tanker til deg og dine.
Klem Connie

Elin K ♥ sa...

Det er utrolig tungt når man gjennomgår tap av nære og kjære. Det vet jeg igrunn alt om, dessverre. Det gir nye perspektiv i livet, som man egentlig kunne vært foruten. Mistet selv en god venninne i kreft og savnet etter henne er fortsatt veldig sterkt.

Det viktige er å bearbeide sorgen, la de vonde tankene komme. Men også tillate seg å glede seg over livet. Det er rom for begge deler. Jo mer vi tillater oss å kjenne på følelsene, jo fortere vil vi klare å bearbeide de. Sorgen går aldri helt over, men med årene blir den lettere å bære.

Ta vare på deg og dine!

Klem

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...